Nye begynnelser. Hvem liker ikke følelsen av blanke ark? 12.1.18

Fvn # 35

nye begynnelser

hvem liker ikke følelsen av blanke ark?

Vi er ved starten av året, fortsatt i det nye. Om ikke nyttårsforsettene allerede er ebbet ut er de der kanskje enda. Det er noe magisk over starten på en ny syklus, følelsen av å få en ny sjanse, av å være ansvarlig for egen retning og i posisjon til å endre den.

Ideen om et nytt år er ikke bare en konstruksjon. Vinter er hviletid, i sin natur en invitasjon til å trekke seg tilbake, senke tempo og kjenne etter. Vurdere det som har vært og lage ønskelister for det som skal komme. Like reellt som at solen snur har også vi selv mulighet til å gjøre oss klare for endring. Som alt annet levende er også vi på vei mot våren, selve kulminasjonen og symbolet på nye begynnelser.

Det er ikke mange anledninger i vår kultur hvor det gis rom til verdiene ved å stoppe opp og gi slipp. At nyttårsforsetter og følelsen av det nye året fremtrer så konkret er kanskje først og fremst takket være julefeiringen som kommer først. Akkurat som morgenen ikke hadde vært den samme uten natt, ville sannsynligvis heller ikke nyåret føltes spesielt om en ikke først hadde hatt pause fra den vanlige rytmen. For å skape rom for noe nytt trengs hvile, det er slik sykluser fungerer, veksling mellom aktivitet og inaktivitet.

Under dagens akkumulering- og vekstlogikk er den sykliske bevisshet byttet ut med en dyrkning av det jevne og lineære.

I tusenvis av år har de naturlige syklusene som solsnu, skiftninger i årstider, månefaser og overgangen mellom dag og natt vært avgjørende som ramme for all menneskelig aktivitet. Under dagens akkumulering- og vekstlogikk synes den sykliske bevisshet snarere å være byttet ut med en dyrkning av det jevne og lineære. Hindringer som tidligere utgjorde naturlige arbeidsbegrensninger, for eksempel dagslys, er for lengst ryddet av banen og erstattet med forventninger om et produksjonsnivå i lineær vekst.

Akkurat som den tidligere sykliske bevisshet ikke bare utgjorde abeidsbetingelsene, men også var formende for menneskenes selvforståelse og historiesyn, er det lineære drivet i vår tid på samme måte mer enn bare et økonomisk ideal. Ideen om det upåvirkede og sykdomsfrie liv er blitt et livsstilsideal, tett etterfulgt av forventningene om konstant påloggenhet og tidseffektivisering selv av fritiden.

I det lineære drivet er syklisk ydmykhet erstattet av kontroll. For å henge med dynkes vi selvhjelpslitteratur som skal gjøre oss tilpasningsdyktige og selvkontrollerende nok til ikke bukke under for negativitet eller stress. Målet synes å være å holde arbeids- og forbruksrytmen oppe, likesom boligprisene. Jevnt og trutt i en fremadstigende linje, som et høyvann som aldri går ned eller en måne som aldri minsker. Hvor har vi ideen fra om at dette er mulig?

Å lære om sykluser er å gjennomskue ideen om at noe skal være konstant. Det er å lære at ingenting i naturen går i en rett linje, men er i forandring akkurat som oss selv.

De gammeldagse syklusene er ikke bare et studie i balansekunst, men kunne like gjerne vært brukt som moderne stressmestring. Å lære om sykluser er å gjennomskue ideen om at noe skal være konstant. Det er å lære at ingenting i naturen går i en rett linje, men er i forandring akkurat som oss selv. At livet er en sirkel av letthet og vanskeligheter, og at selv prosesser som død og utmattelse ikke er utrykk for å feile men del av et uungåelig kretsløp.

Hva betyr det å leve syklisk? For kvinner faller den sykliske livsstil tettere til kroppen, med et hormon- og følelsesnivå som aldri står stille men hver eneste måned skifter mellom å bygge opp energi for deretter å gi slipp på den. En trenger ikke vente til nyttårsaften for å nyte følelsen av en ny start. Sykluser er overalt om en bare legger merke til dem. Karakterisert av vekslingen mellom aktivitet og hvile kan de alle metaforisk deles inn i sin egen vinter, vår, sommer og høst, enten det er dagsykluser, menstruasjonssykluser, livssykluser eller reelle årssykluser.

Å kultivere det sykliske er en livsstil. Det er å lære å respektere sin egen sårbarhet og mest grunnleggende eksistensvilkår. Enten det er for å dedikere seg til et forsett, tillate seg å senke tempo eller simpelthen søke trøst i det omskiftelige, er syklusene der for å brukes, som jording og balanse. Godt nyttår!

Først publisert i Fædrelandsvennens helgemagasin God Helg 13.1.18

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.