kampen om oppmerksomhet. hva er det med Silicon Valley avhopperne som gjør helomvending og ender som våre skarpeste teknologikritikere? har de skjønt noe som vi ikke har skjønt, og bør vi lytte til dem? 6.12.18

Fvn # 43

kampen om oppmerksomhet

Hva er det med Silicon Valley avhopperne som gjør helomvending og ender som våre skarpeste teknologikritikere? Har de skjønt noe som vi ikke har skjønt, og bør vi lytte til dem?

Det er lett å le av teknologikritikere. «Folk har alltid vært redd for det de ikke kjenner» sies det, med seksti-tallets frykt for farge-tv som erkeeksempel. Men hva når kritikken verken kan avfeies som nostalgi eller fremmedfrykt, men stammer fra dem som kjenner teknologien best av alle, som til og med har vært med å utvikle den?

Det har de siste årene kommet en bølge av såkalte tech-insiders som har begynt å snakke høyt om farene ved medieteknologien de selv har vært med å skape. Ingeniøren som uformet Facebooks like-knapp sier han angrer, en gruppe tidligere Google ansatte driver nå et senter med kampanjer mot nettavhengighet og selv Apples Steve Jobs innrømte å ikke gi Ipad til egne barn.

Bevegelsen som kaller seg tech-humanisme, kan ikke stemples som bakstreversk. Med sin kompetanse forsøker de å reise en debatt, ikke for eller i mot teknologi, men om bruken av den. Spesielt kritisk er de til de digitale plattformenes kyniske utgangspunkt i menneskelig sårbarhet. Hvilken hensikt tjener det, og hva gjør det med psyke og velvære når stadig mer av tiden slukes av klikking, scrolling, og liking? Smarttelefoner er ikke teknologiske hjelpemidler ment for å understøtte hverdagens reelle problemer, først av alt er de kommersielle reklameplattformer designet for å få oss til å bruke mest mulig tid på dem.

Hva når kritikken ikke lenger kan avfeies som fremmedfrykt?

Med dopamindrevne apper og simple belønningssystemer er flere av de digitale plattformene skreddersydd for avhengighet og nedbryting av viljestyrke. Smarttelefonen kan ikke sammenlignes med tidligere medier en plukket opp og la fra seg. I motsetning til å være en løsrevet distraksjon, er telefonene i dag mer som selve miljøet vi utformer livene våre i. Noe vi med våre gjennomsnittlige to og et halvt tusen mobilklikk per dag, står opp med om morgenen og legger oss med om kvelden.

Hva skjer når ethvert ledig øyeblikk slukes i et system designet for å fange og distrahere? I boka Stand Out of Our Light som kom ut tidligere i år, skriver filosof og tidligere Google strateg James Williams om hvordan overfloden av informasjon har gjort oppmerksomhet til mangelvare. Under press fra industrialisert manipulering av vår oppmerksomhet, kaller han frigjøringen av oppmerksomheten for en av de viktigste moralske og politiske kamper i vår tid. Når oppmerksomheten svekkes mister vi ikke bare vår tilstedeværelse i øyeblikket, men også vår evne til å navigere i livet, tenke, drømme, og vite hva en vil, både på personlig- og på samfunnsplan.

Sammen med studier som dokumenterer sammenheng mellom skjermtid og indre uro, har til og med Facebook selv blitt nødt til å vedkjenne seg problematikken. Nylig introduserte Facebook og Instragram nye funksjoner gjennom kampanjen «Time Well Spent». Fra nå av kan man blant annet få informasjon om hvor mange minutter en bruker hver dag, samt legge inn varsler som advarer om man overstiger ønsket tidsbruk.

Under press fra industrialisert manipulering av vår oppmerksomhet, kaller James Williams frigjøringen av oppmerksomheten for en av de viktigste moralske og politiske kamper i vår tid

Selv om det selvsagt er lønnsomt for Facebook å kunne vise til økt grad av «kvalitetstid» for sine annonsører, er det faktum at plattformen selv iverksetter tiltak for å redusere sløvende avhengighet, likevel verdt å legge merke til. Sammen med Silicon Valley foreldre som velger skjermkritiske steinerskoler når det kommer til egne barn, vitner det om en bransje i kvaler, som inntil nylig synes å ha vært ute av stand til å forutse konsekvensene av egne føringer.

Er det riktig å omfavne ny teknologi, bare fordi den er ny? Er vi sikre på at utdeling av nyoppdaterte skjermer skal være en selvfølge i alle skoletrinn? I frykt for å virke gammeldags kan det se ut til å herske en «gå rett frem samme hva en støter på»- holdning i møte med teknologi og mye medier. Begrep om fremtiden brukes som et fritt pass, som om det skulle være en naturkraft vi må vike for enten vi vil eller ikke. Det stemmer selvfølgelig ikke, fremtiden kan både styres og påvirkes om vi bare klarer å følge med og være oppmerksomme. Dog en oppgave som synes stadig vanskeligere.

 

Først publisert i Fædrelandsvennens helgemagasin God Helg 5. desember 2018.

relaterte artikler

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.