Hemmelighetene i lomma. Hva man ikke skal snakke om under julemiddagen

Fvn # 17

hva man ikke skal snakke om under julemiddagen

hemmelighetene i lomma

Da var jeg var i Roma tidligere i år, var det vanskelig å ikke få med seg den italienske kinofilmen Perfekte fremmede av regissør Paolo Genovese. Det var filmen alle snakket om, og med en slik overbevisende innlevelse at jeg ikke kunne annet enn å gå på kino og se den selv. Jeg håper noen oversetter den til norsk, tenkte jeg med det samme jeg gikk fra kinosalen, og i morgen 1 juledag er den her allerede som en av årets romjulsfilmer. Tydeligvis har den også en appell i Norge, i høst vant den publikumsprisen under filmfestivalen i Haugesund. Hva er det med denne filmen som treffer så mange, hva handler den om?

Settingen for filmen er enkel, hele handlingen foregår rundt et middagsbord. Tre vennepar og en ungkar treffes for å spise sammen, de har vært venner i en årrekke og noen av dem kjenner hverandre helt fra barndommen. I løst og fast om hva som har skjedd med andre kjente siden sist blir de alle overrasket over utroskapet til en felles venn som har hatt et hemmelig forhold til en ung kvinne. Tenk om det hadde vært noen av oss, spekulerer de, men konkluderer raskt med at de aldri hadde klart å holde noe skjult for hverandre. Det viser seg å være et farlig tema. «For hvis ingen av oss har hemmeligheter….» begynner verten, og foreslår med det en lek der alle skal legge mobiltelefonene på bordet og dele alt som kommer inn under middagen av meldinger, mail, mms, whats app osv. «For vi har jo ingen hemmeligheter, sier vi?»

Leken er selvfølgelig en dårlig idè, men ordet fanger, og de ulike forsøkene på å komme seg unna blir fort mistenkeliggjort. Eneste måte å bevise at man ikke har noe skjule, blir til slutt å godta spillereglene og bli med på leken. Komplikasjonene starter med det samme. Leken blir en form for moderne russisk rullet og hver gang det piper fra en av telefonene føles det som når det uventet ringer på døren i en horrorfilm. Hvorfor blir det slik, hva er det de skjuler for hverandre? Fokus i filmen er tydelig lagt til parforhold og utroskap. Den illustrerer elegant parforholdets betingelser og gråsonene som oppstår i en tid der nye bekjentskap aldri har vært mer tilgjengelige enn nå, samtidig som man også har fått mulighet for å være sosialt tilstede på flere arenaer til samme tid.

Om man tåler den strengt talt glatte og småborgerlige estetikken i filmen, er den likevel en gullgruve av eksempler som treffer tidsånden på sitt aller såreste. Den viser hvordan de nye mediene på nærmest symbiotisk vis har integrert seg helt inn til det dypeste av livene våre, og ender med å kjenne oss bedre enn våre nærmeste. Mobiltelefonen er blitt vår «sorte boks», påstår filmen. Stedet vi lagrer våre innerste hemmeligheter, trygt i lomma. Et aspekt som ikke nevnes i filmen men som likevel er interessant å trekke inn i denne sammenhengen er de nye medienes privatvern. En passordbeskyttet og personlig eiendel som smarttelefonen kan riktignok føles privat, men er den egentlig det?

Faktum er at alt vi foretar oss gjennom den «sorte boksen» ikke er anonymt, men lagres i vårt navn på ubestemt tid som verdifull kommersiell informasjon. Det er ikke uten grunn at internett er gratis å bruke. Ideen om privatliv begynner i det hele tatt å bli gammeldags. I dag er det deling som gjelder. Det vi leser, gjør, og hører på av musikk overvåkes ikke bare av storselskapene, men deles også frivillig med venner. Nye idealer om gjennomsiktighet gjør at overvåking bagatelliseres og bruk av anonyme søkemotorer mistenkeliggjøres. Som i filmen, står man i fare for at ønske om privatliv tolkes som noe å skjule. Det er en totalitær tanke, for hvem er vi uten hemmeligheter?

Uten et privat rom mister vi både tryggheten og friheten som vår fantasi og forestillingsevne er avhengig av. Menneskets fantasi trenger ikke være farlig. Det vil alltid finnes skyldige, det viser seg både i filmen og i virkeligheten. Av alt som rulles opp i det italienske dramaet er det likevel ikke bare utroskap og elendighet, noen av hemmelighetene er vel så hjerteskjærende fordi de er vakre.

Først publisert i Fædrelandsvennens helgemagasin God Helg 24.12.16