Googlefabrikkens husdyr. Smarttelefonene elsker oss like mye som vi elsker dem 29.7.17

Fvn # 28

googlefabrikkens husdyr

smarttelefonene elsker oss like mye som vi elsker dem

For to måneder siden kom den nostalgiske Nokia 3310 mobiltelefonen tilbake på markedet. Den solide og blågrå telefonen som alle gikk med på begynnelsen av 2000-tallet. Den er blitt kalt en kultklassiker og verdens mestselgende telefon, men hva skal vi med den i dag? En telefon som bare er en telefon?

Relanseringen har fått oppmerksomhet over hele verden og butikkene melder om overveldende interesse. Den sies å representere en retrobølge og et ønske om såkalt digital detox, men er den egentlig et reelt alternativ til smarttelefonene? I stedet for å bidra til en forenkling og en back-to-basic av mobilvanene våre ser det ut til at den ironisk nok heller selges som en mobil nummer to, en egen reise-, festival- eller hyttemobil med lang batteritid og som man ikke trenger å være redd for at skal gå i stykker.

Selv kjøpte jeg akkurat ny smarttelefon. Jeg innrømmer at jeg seriøst vurderte retrotelefonen, hvem drømmer ikke om en mobiltelefon med en måneds batteritid? Men tanken på apper, internettilgjengelighet i lomma og kamerakvalitet, gjorde at jeg lot være. Klarer vi oss uten smarttelefon i dag? Sjelden svelger jeg så mange kameler som når det kommer til data og smarttelefoner.

Å handle elektronikk er visstnok noe av det skitneste vi kan bruke pengene våre på. Hverdagselektronikken er full av stoffer som både kan være vanskelige å utvinne og direkte miljøskadelige. For ikke å snakke om arbeidsforholdene til de kongolesiske gruvearbeiderne som henter mineralene for oss eller de pressede kinesiske fabrikkansatte som bearbeider dem. Det er ikke småtteri vi må lukke øynene for skal vi klare å stå på bena som normale shoppende samfunnsborgere. Hva skjer med oss over tid når vi tvinges til å svelge så mye koginitiv dissonans som i dag?

For rundt et år siden byttet jeg ut Googlekontoen min med det reklame- og sporingsfrie miljøalternativet Posteo. «Miljøvennlig epost?» er det mange som spør, men internett er i motsetning til den overraskende gjengse oppfatning, ikke en klimanøytral sone drevet av luft. Det som kalles skyer er i praksis gedigne fysiske datasentre som sluker strøm. Det kan høres ubetydelig ut, men utslippene fra strømmetjenester og internettbruk settes ofte i samme klasse som utslipp fra all verdens flytrafikk.

Grunnen til å bytte epostleverandør var likevel mer enn forsikringen om ren energi. Det viktigste argumentet var forsøket på å unndra seg den kommersielle masseinnsamlingen av personlig informasjon som Google blant flere av internettaktørene er blitt et symbol for. Men er dette en kamp det i det hele tatt går an å ta, når jeg samtidig godtar å eie en smarttelefon? Det første jeg blir bedt om når jeg skrur på den nye telefonen er å logge inn med den gamle googlekontoen jeg forsøkte å forlate. For annenhver app jeg laster ned blir jeg bedt om å fragi meg min posisjon til enhver tid, gi tillatelse for at appen kan lese meldinger mine og få tilgang til mine kontakter.

Vår samarbeidsvilje er god butikk, aldri har vi frivillig gitt fra oss så mye informsjon som vi gjør i dag. Akkurat som bonden gir mat og ly for sine husdyr, skaper internettaktørene rom og tjenester vi kan boltre oss i mot at alt vi produserer av reaksjoner, kontakter, impulser og shoppebegjær får høstes og omgjøres til salgbare varer. Om det er Google som farmer oss, eller Apple, spiller for så vidt ingen rolle. Det autonome liv på nettet er forsatt utenfor rekkevidde.

Skal vi tro teknologiutviklingen er smarttelefonen bare begynnelsen på hva som skal være internettilkoblet. I fremtiden spås det at selv våre mest trivielle hverdagsapparater som tannbørster, kjøleskap, søppelspann og toaletter skal være koblet til internett klare for å samle informasjon. Bilene er allerede i gang. Det finnes ikke grenser for hva som kan kommersialiseres, så lenge vi tillater det. Det mest skremmende er at vi ikke en gang anser det som et politisk spørsmål.

Ideen om retrotelefonen utfordrer meg. Egentlig er det ikke sant at den bare er en telefon. Den kan også sende tekst- og bildemeldinger, være klokke, alarm, kalkulator, kalender og musikkspiller. Hvorfor kunne ikke dette vært nok?

Først publisert i Fædrelandsvennens helgemagasin God Helg 29.7.17

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.