Biene lever. De lodne damene er der enda 7.5.16

Fvn # 6

biene lever

de lodne damene er der enda

Jeg fikk meg bier for et par år siden. Selv om jeg vet det er meningen de skal overleve vinteren, blir jeg like begeistret og overrasket for hvert lokk jeg åpner om våren og ser at de fortsatt er der. De virker så skjøre. Skinnet bedrar.

Det er ti år siden de første rapportene om den massive biforsvinningen Collony Collapse Disorder dukket opp i USA. Mye tyder på at det er den tunge sprøytingen i landbruket som desorienterer biene og får de til å «forsvinne» ved at de ikke finner tilbake til kubene. Den mystiske forsvinningen har fått mye oppmerksomhet i media, selv om vi aldri har sett spor av dette i Norge. Her er det ikke biene, men heller birøkterne som forsvinner. Yrkesbirøkterne. Selv om interessen for birøkt spesielt i urbane strøk, har hatt en oppsving de siste årene, skal det ganske mange hobbybirøktere til for å dekke et årsverk på 250 kuber.

I Norge er det ikke biene, men birøkterne som forsvinner

Som så mye annet tradisjonelt arbeid står selvsagt også birøktnæringen i fare for å dømmes unyttig av det økonomiske blindsporet det lønner seg ikke. Men selv om det ikke lønner seg, tror vi virkelighet at vi kan klare oss uten? Pollinering er ikke et produkt som kan importeres fra utlandet. Jeg innrømmer ærlig at min egen grunn for å skaffe bier ikke var uttrykk for en insektsinteresse, men simpelthen bare et ønske om flere og større blåbær på heia. Jeg tenkte ikke engang på det skarvelige villbringebærkrattet, men etter biene kom ble det faktisk plukkbare størrelser og syltetøy av det og. Honningen er bare en brøkdel av bienes verdiskapning i forhold til pollinering.

Gevinsten har imidlertid vist seg å være mer enn bare bær. Bikuben er et fascinerende samfunn å bli kjent med. Om vinteren er det kun hunkjønn i kuben, mennene som kalles droner, kastes ut om høsten da det ikke lenger er bruk for de. Det kalles det store droneslaget. Dronene er store, butte og firkantede bier som ikke har annen funksjon i kuben enn å parre dronningen. De har ikke brodd til å stikke med, og de kan heller ikke samle pollen eller nektar. Alt arbeidet, inkludert forsvar, er det damene som tar seg av.

Når jeg ser biene dra ut for å sanke vet jeg at det ikke er på måfå de leter etter blomster. De vet akkurat hvor de skal, de vet den presise avstanden og vinkelen de skal orientere seg etter. Dette har de kommunisert til hverandre gjennom den vibrerende biedansen som danses i et åttetall i skiftende intensitet etter hvor godt trekk de har funnet. Måten de overlever vinteren på er å legge seg tett sammen i en klynge hvor det byttes på å ligge innerst. Den sakte roteringen gjør at de kan holde en stabil temperatur på 25-30 grader vinteren igjennom. Og slik ligger de, helt til aller første vårdag og de endelig kan dra ut og tømme seg. Gjøre seg klar for arbeid og en ny sesong.

Aldri har jeg blitt så opptatt av blomster og spiring som etter jeg begynte med bier. Gjennom birøkt trener man en oppmerksomhet mot naturen som ellers gjerne overses. For å vite hvordan biene har det må man se rundt seg etter hva som finnes av pollen og nektar. Man kan også smake på de ulike blomstringene ved å skjære ut litt honning hver gang man steller biene. Honningen endrer seg hele sommeren. Det er heller ingenting som føles så stressmestrende som å øve seg på å stå stille i drakta og puste rolig mens man venter på at stormen av angripende bier skal gi seg. Bier er enormt stressensitive og tvinger en til å utføre langsomme og kontrollerte bevegelser, uten for mye snakking.

I praksis krever det ikke så mye å holde et par bikuber. Biene vil helst ikke bli forstyrret og det holder med en rask titt cirka hver tiende dag. En slik sjekk tar alt fra 30 sekunder til 2 minutt per kube. De sier at man ikke får stikk av å være birøkter. Det gjør man. Men når honningen kommer i glass om høsten har man glemt de. En kube gir i gjennomsnitt 25 kg honning hvert år. Bieuniverset er fullt av kompliserte fakta så man kan fort la seg skremme om man leser for mye. Den beste måten å lære om birøkt på er heller å skaffe seg et par kuber og ta det derfra. Mine har i hvert fall overlevd så langt og i år tenkte jeg å doble de.

 

Først publisert i Fædrelandsvennens helgemagasin God Helg 7.5.16