bibelhygge i sommervarmen. Et av årets prosjekter var å starte å lese Bibelen fra første side. Gir lesningen mening for ikke-kristne? 7.7.18

Fvn # 39

bibelhygge i sommervarmen

Et av årets prosjekter var å starte å lese Bibelen fra første side. Gir lesningen mening for ikke-kristne?

Jeg kan ikke skryte av mitt forrige møte med Bibelen. Vi må ha laget en rekord da femogtyve kirkelige konfirmanter ble sendt hjem fra Danmarkstur etter freimodig inntak fersken- og pærevin fra de danske butikkene. Det jeg husker best er hvordan straffen, som var å slippe den tretimers lange Gudstjenesten på dansk dagen etterpå, føltes som en velsignelse.

Siden ble bibelen liggende. Selv for en senere filosofistudent forble den en kuriositet forbeholdt de invidde. Som om den ikke skulle ha relevans for andre enn kirkegjengere. Kanskje er det en skade fra å vokse opp i det sørlandske Enten-Eller. Tidlig velger vi side og for min del ble Bibelen noe som tilhørte de andre. En stilltiende bok man som ikke-kristen verken kan tulle med eller ta seriøst. Å bestemme seg for å lese den i voksen alder føles uunngåelig som å overskride en grense, hvorfor er det slik?

Det er åpenbare grunner til at mange kan ha interesse i å lese Bibelen uavhengig religion. Den er en av verdens eldste skrifter, og av mange kalt den mest innflytelsesrike. Som grunnlaget for vår sivilisasjon tilhører den oss alle. Uavhengig av om vi skulle synes den er reaksjonær, omgir den oss fortsatt den dag i dag, enten det er i språket, i vår tidsforståelse, i lovene, litteraturen, samfunnsdebatten, på kinolerret eller i de klassiske kunstgalleriene. Hvorfor er det ikke vanligere å simpelthen lese den som en av mange kilder for å forstå den menneskelige eksistens, akkurat som man også leser Nietzsche, Freud eller Dostojevskij?

En som leser Bibelen slik er den nye akademiske rockestjernen Jordan B. Peterson. I psykolog Petersons tolkning av Gamle testamentet er det de eksistensielle vilkårene som belyses. Bibelen leses som en historie om følelser, om hvordan man kan takle vanskelige situasjoner og stå i verden med ansvar og mot. De nesten tre timer langer psykologiforelesningene hans om Første mosebok har i løpet av det siste året fått flere millioner views på You Tube og live selges billettene for fulle hus.

Uavhengig av om vi skulle synes den er reaksjonær, omgir den oss fortsatt den dag i dag, i språket, i vår tidsforståelse, i lovene, litteraturen, samfunnsdebatten, på kinolerret og i kunstgalleriene.

En kan sikkert være uenig i om Petersons moderne selv-hjelpstolkning av Gamle testamentet er den riktige måten å lese Bibelen på. Hans søken etter universell visdom i urhistorier er likevel fascinerende. Faktum er at mennesker gjennom utallige århundrer år har valgt å gjenfortelle de bibelske tekstene til sine barn og til hverandre. Hva er det de har funnet i historiene som de har villet ta vare på, hvordan har historiene formet dem, og hvordan har det formet oss?

Bibellesning viser seg å være sakte lesning. Skummer man gjennom historiene mister man dem. Å finne den dypere mening i det gamle testamentets brutalitet og sadisme krever både velvilje og tålmodighet. Det blir en annen måte å lese på, en må anta at mening finnes i de mest håpløse situasjoner, og lete etter den i lange langsomme tanker. Å fjolle med Bibelens logiske brist blir like meningsløst som å følge den bokstavtro. Klarer man å holde seg unna de kverrulerende tankebaner kan Bibelen derimot være en gullgruve av gode spørsmål som hvem er Gud, eller hva betyr det å ofre noe.

Det har de siste månedene blitt mange fine høytlesningsstunder med Bibelen, teksten egner seg for å deles med andre. Jeg klarer likevel ikke la være å fnise når jeg putter den kalveskinnsinntrukne boka i veska. At den har noe forbudt over seg er ikke bare en intuisjon. Nå som jeg har begynt å ha den med overalt bekreftes det gang på gang, finnes det noe mer stigmatiserende enn å lese i bibelen på stranda, på kafé eller på toget?

Til nå er Mosebøkene snart overstått, Adam og Eva, Kain og Abel, Syndefloden, Babels tårn, pakten med Abraham, ofringen av Isak, Jacob og Rakel, de tolv stammer, utferden fra Egypt, de ti landeplager, budene ved Sinaifjellet og mye mer. Referansene kommer på rekke og rad, en skulle tro det ikke var mer igjen, og enda er det knapt en sjettedel av de tynne sidene. Bare fra det gamle testamentet venter fortsatt filosofiske høydepunkter som Jobs bok eller kjærlighetsdiktene i Høysangen.

Ikke-religiøse har ingen grunn til å la seg skremme, om bibelprosjektet noen gang blir ferdig vil kanskje neste lesning bli Koranen.

Først publisert i Fædrelandsvennens helgemagasin God Helg 7 juli 2018

relaterte artikler

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.