Ølbrygging på bekkevann. Det gjelder å ikke la seg skremme av gutteklubbenes nerdenivå. Å brygge sitt eget øl er enklere enn man tror. 8.7.17

Fvn # 26

ølbrygging på bekkevann

det gjelder å ikke la seg skremme av gutteklubbenes nerdenivå. å brygge sitt eget øl er enklere enn man tror

At ølbrygging i senere tid er blitt kalt en av landets raskest voksende hobbyer er lett å forstå. Kan man koke havregrøt, kan man koke øl, var det en som sa til meg da jeg selv skulle begynne. Mestringsfølelsen målt mot innsats er enorm. Om ønskelig er det selvsagt mulig å avansere til mer kompliserte nivåer, det er det i alle hobbyer, men utgangspunktet trenger ikke være komplisert. Øl består i hovedsak av kun fire ingredienser, malt, humle, gjær og vann. Disse kan man enten blande selv eller kjøpe i ferdig doserte oppskrifter.

Er man først interessert i selvhusholdning og egendyrket mat, er veien kort til ølbrygging. Selv var det en Kvinesdalsfilm om «ølbrygging på gamalt vis» som fikk meg til å starte. I kontrast til dagens typiske utstyrsfokus viser kortfilmen, som forøvrig kan ses på Youtube og er laget av Lars Emanuel Egeland, det helt elementære. Den starter med to menn som kaster og raker såkorn på et jorde i Fjotland. Senere ser vi de høste inn kornet med sigd, tørke det på staur og treske det på låven med treskestokk. Det ferdig skilte kornet legges i striesekker i bekken i tre døgn, for å gjøres klart til spiring, tørking og endelig grovkverning i steinkverna. Slik startet ølbryggingen, med fremstillingen av malt, hovedingrediensen i øl ved siden av vann.

Å se arbeidet med kornet vekker minner fra året da jeg selv jobbet som gårdsarbeider på et landbruksmuseum på vestlandet. Selv om det omstendelige arbeidet ikke nødvendigvis frister til gjentakelse er det ofte inspirerende å se prosessen hvor et produkt brytes opp og blottlegger sin enkle logiske opprinnelse. I slutten av filmen, når også mesking, koking og gjæring er overstått, sitter de samme mennene der med spekemat og en øbolle som går på rundgang rundt bordet. Det er en befriende følelse å vite at de også fikk det til, selv uten temperaturregulering, kjøleapparat, automatiske meskeskyllere eller internettilkoblede bryggeovervåkningssystemer.

I møte med spesialiserte og tidvis overtekniske løsninger er det noen ganger godt å minne seg på at visse aktiviteter, som ølbrygging, er noe mennesker har drevet med i flere tusen år. At ølbryggingen i dag har fått stempel som en hobby med høy nerdefaktor og jålete detaljfokus skyldes kanskje den høye manneandelen i miljøet. Da jeg tidligere i år var på ølfestival i Egersund for å stille ut mine pileflettede flaskekurver, var samtlige av de 29 hjemmebryggerutstillere menn. Ikke en eneste kvinne var representert. Dette til tross for at ølbrygging fra gammelt av ble regnet som kvinnearbeid.

Bryter man det hele ned er grunnprosessen enkel: man starter med å la malten trekke på rundt 70 grader i en stor gryte, gjerne i en såkalt meskepose eventuelt i et putevar, som om det hele var en gigantisk tepose. For å få mest mulig godsaker ut av posen når den er ferdig trekt etter 1-2 timer skyller man den så mye man orker. Væsken man sitter igjen med er vørteren. Denne skal kokes, tilsettes humle og senere kjøles ned så raskt som mulig før den tilsettes gjær og helles over i en sterilisert plastbøtte eller vinballong med vannlås. Den lavteknologiske heiemetoden for hurtig nedkjøling er å sette gryta i bekken. Det kunne selvfølgelig også vært i en vask med rennede vann, for de som har slike fasiliteter. Deretter gjenstår bare å la ølet gjære, ofte i romtemperatur i to uker før det flaskes i steriliserte flasker. Den viktigste regelen man virkelig ikke kan overdrive i ølbrygging er renslighet.

Sommer er de siste årene blitt synonymt med bryggetid her på heia. Uten strøm er dette den enkleste tiden å oppnå den stabile innetemperaturen som trengs for gjæringsprosessen. Det er selvfølgelig også mulig å brygge strømløst om vinteren, men det innebærer å være tilstede i to uker for å fyre samt å være nøye med å pakke dynen godt rundt brygget om natten, gjerne med en varmeflaske. Å brygge øl uten alt det avanserte utstyret går i det store og det hele fint, det krever bare litt mer kjærlighet.

Først publisert i Fædrelandsvennens helgemagasin God Helg 8.7.17